Kilder:

Tekst:
• http://no.wikipedia.org/wiki/Frank_A._Jenssen
• http://no.wikipedia.org/wiki/Mari_Boine
• http://no.wikipedia.org/wiki/Laila_Stien
• http://no.wikipedia.org/wiki/Kautokeino-oppr%C3%B8ret
•

Bilder:
• http://www.indirmeden-filmizle.com/wp-content/uploads/2008/12/picture_10455.jpg
• http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Laila4.jpg/180px-Laila4.jpg
• http://www.nordische-musik.de/artikel/fotos/boine01.jpg
• http://www.indirmeden-filmizle.com/wp-content/uploads/2008/12/picture_10455.jpg

Innholdsfortegnelse :

• Om filmen ”Kautokeino-opprøret”.
• Forfatterportrett av Laila Stien.
• Skolegutt – av Laila Stien.
• Saltbingen – av Frank A. Jenssen.
• Forfatterportrett av Mari Boine.
• Forfatterportrett av Frank A. Jenssen.
• Kort referat av møtet med de samiske veiviserne.

Kautokeino-opprøret

Kautokeino-opprøret betegner et samisk opprør i Kautokeino prestegjeld den 8. november 1852 da en gruppe samer gikk til angrep på representanter for det norske samfunnet. Opprørerne drepte handelsmannen og lensmannen i Kautokeino, satte fyr på huset til handelsmannen og pisket sognepresten og husstanden hos presten og handelsmannen. Opprørerne ble overmannet av andre samer. To av opprørerne ble drept i denne kampen. Siden ble to av lederne henrettet ved halshugning. Opprøret er historisk enestående; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har ellers ikke ført til voldelige konflikter med tap av menneskeliv. Etter opprøret fulgte en periode med sterkere assimilering av det samiske folket i Norge.

Kautokeino-opprøret er en av de bedre norske filmene som er laget. Filmen reflekterer en viktig historisk hendelse svært godt, og klarer å få fram denne historiske hendelsen på både en underholdende og lærerik plan. Skuespillerne er både kjente og flinke, og samtlige treffer karakteren sin på kornet. Jeg vil absolutt anbefale alle til å se denne filmen.

Laila Stien

Laila Stien er født i Hemnes 16. mai 1946 og er mor til regjerende verdensmester i Freestyle Motocross, Ailo Mikkelsen Gaup. Hun er en norsk oversetter og forfatter. Stien er vokst opp i Rana kommune, men har vært bosatt i Finnmark i mange år.

Hun regnes som en av Norges fremste levende novelleforfattere. I sitt forfatterskap skildrer hun vanlige menneskers hverdagsliv, med hovedvekt på kvinne- og barndomserfaringer. Stoffet til bøkene henter hun gjerne fra nordnorsk og samisk miljø. Stien har også utgitt flere diktsamlinger og barnebøker.

Utover sitt eget forfatterskap, har hun oversatt og gjendiktet flere samiske forfattere til norsk, som Nils-Aslak Valkeapää, og redigert flere antologier med moderne samisk litteratur. Hun har studert etnologi, samisk og sosialantropologi.

Skolegutt av Laila Stien

1. Mattis opplever skolehverdagen sin som veldig tung og vanskelig på grunn av språk- og kulturforskjeller. For eksempel finner Mattis det veldig vanskelig å huske det norske fadervåret, men har ingen problemer med det samiske fadervåret. Læreren til Mattis respekterer ikke at Mattis er fremmedspråklig, og blir sint når Mattis ikke kan fadervåret på norsk.

2. Mattis blir framstilt som dum og mindre begavet enn de andre barna, p.g.a. at Mattis ikke snakker norsk.

3. Sluttscenen med fadervåret forteller at samisk ble sett på som et mindreverdig språk, og det var en tid tabu å snakke samisk. Læreren har åpenbart denne tankegangen, og blir derfor sin når Mattis bestemmer seg for å fortelle fadervåret på samisk.

4. Dette kommer fram ved at læreren ikke tolererer at Mattis har sitt eget språk, og vil tvinge han til å snakke norsk.

Saltbingen av Frank A. Jenssen.

Å være same er ikke enkelt. Samefolket må skifte om til norsk, siden de ikke får lov å snakke samisk. Lapp blir sett på som et skjellsord mot samer, og det blir brukt veldig mye mot dem.

Saltbingen handler om en samefamilie som kjemper for å overleve i den norske kulturen. Handlingen foregår på Tysfjord, og her lever samene på bærplukking, rypejakt og litt fiske. I denne boken får vi innblikk i samenes motgang og stolthet.
Det første kapittelet er en innleding i hva vi kommer til å få høre om videre i boka. Hvordan samene ble sett ned på, de fikk ikke lov til å snakke samisk på skolen. Hver gang Agnar og faren drar inn til Kjøpsvik må de snakke norsk. Når Agnar kommer inn i butikken og arbeiderne får øye på han, må Dagfinn være den «tøffe» og begynner å rakke ned på Agnar. Dagfinn vifter med en fluefanger full av fluer og sier: «Du får 50 kroner om du spiser denne», Agnar vet ikke helt hva han skal si, han tenker at 50 kroner er mye penger, så han bestemmer seg for å spise den, selv om det kan være livsfarlig.

Agnar er hovedpersonen i Saltbingen, og boken er skrevet fra hans perspektiv. Agnar er en ung mann, i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tjueårene. Han er samisk, og snakker lulesamisk. Siden han er samisk blir han sett ned på, han blir sosialt mindreverdig. Han vil ikke skuffe de andre arbeiderne, så han gjør det sier han må gjøre.

Forfatterportrett av Mari Boine

Mari Boine er født 8.november 1956 i Finnmark, og vokste opp på en liten plass med navn Gámehhisnjárga, som ligger i Karasjok kommune. Hun gikk på videregående skole i Karasjok i midten av 1970-tallet og tok lærerhøgskole i Alta på slutten av 1970-tallet. Sommeren 1986 forlot hun en trygg og sikker lærerjobb og begynte å jobbe som musiker på heltid. Hun vokste opp med kulturelle og politisk diskriminering av sitt folk. Derfor nektet hun å opptre ved de olimpiske vinterleker i Lillehammer i 1994. Hun er en samisk joik-sangerinne og en internasjonalt kjent representant for sitt folk. Hun lager joikene sine med jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner fra en rekke kulturer.

Mari Boine har utgitt totalt 8 CD'er, og hun har vunnet tre spellemannpriser i åpen klasse:
- Spellemannprisen i 1989 for Gula Gula,
- spellemannprisen i 1993 for Goaskinviellja
- og spellemannprisen i 1996 for Eallin.


Her en noen av mange betydningsfulle priser og arrangementer til Mari Boine:
- Hun sang i H.K.H Kronprins Haakon og Mette Marits bryllup.
- Hun åpnet Hit Awards i Oslo Spektrum med en remiks versjon av klassikeren 'Gula Gula'.
- Boine er blitt en respektert artist i miljøer over hele verden, og turnerer Europa jevnlig sammen med sine musikere.
- Høsten '98 fikk hun Kassettavgiftsfondets lanseringsstipend på 750 000 kroner.
- For sin innsats i arbeidet med å fremme og synliggjøre samisk musikk og kultur, ble Mari hedret med kommunens kulturpris i 1998.
- Nordisk råds musikkomite har vedtatt å gi Mari Boine musikkprisen for 2003, og begrunner dette med at Boine i et kvart århundre har vært en av Nordens fremste utøvere innenfor etnisk musikk. Musikkprisen på kr. 350 000 ble overrakt under Nordisk Råds sesjon i Oslo i oktober 2003.

Skrevet av Patrick Pedersen og Julie Malnes